ADHD-soning ut vs dissosiasjon: hva de betyr for deg og hvordan du skal håndtere dem - sunt sinn (2023)

Hvis du har ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), er du kanskje kjent med sonering eller avstand. Dette er når du mister fokus på det du gjør eller går ut i en dagdrøm. Men er dette det samme som dissosiasjon? Og hva er dets implikasjoner for din mentale helse og velvære?

I dette blogginnlegget vil vi utforske forskjellene mellom ADHD-soning og dissosiasjon, hvordan man identifiserer dissosiative lidelser ved ADHD, og ​​hvordan man takler dem.

Hva er Zoning Out, og hvorfor skjer det ved ADHD?

Zoning out er et begrep som beskriver opplevelsen av å ufrivillig miste konsentrasjonen om en oppgave eller omgivelsene. Det kan skje med hvem som helst, spesielt når du er trøtt, lei eller stresset. Men for personer med ADHD kan det skje oftere og mer intenst.

ADHD påvirker hjernens evnerå regulere oppmerksomhet og filtrere bort distraksjoner. Personer med ADHD kan ha problemer med å holde fokus på én ting i lang tid eller bytte oppmerksomhet mellom ulike oppgaver. De kan også ha problemer med å hemme sine impulser og tanker, noe som kan føre til at tankene deres vandrer eller dagdrømmer.

Utsoning er ikke nødvendigvis en dårlig ting. Noen ganger kan det være en måte å slappe av på eller stimulere kreativiteten. Det kan også hjelpe deg med å takle vanskelige følelser eller situasjoner ved å gi deg en mental pause. Utsoning kan imidlertid også ha negative konsekvenser hvis det forstyrrer ditt daglige liv, for eksempel jobb, skole eller forhold. Du kan gå glipp av viktig informasjon, gjøre feil, glemme ting, kjede deg eller virke frekk eller uinteressert for andre.

Utsoning er ikke et symptom på ADHD, men snarere en konsekvens av å ha problemer med oppmerksomhetsregulering. Det er ikke det samme som dissosiasjon, et mer alvorlig og komplekst fenomen.

Hva er dissosiasjon og hvordan er det forskjellig fra Zoning Out?

Dissosiasjon er et bredt begrep som omfatter en rekke mentale fenomener der en person føler seg løsrevet fra sin selvfølelse, sine minner, sine følelser eller sin virkelighet. Dissosiasjon kan være en normal respons på stress eller traumer som en måte å takle overveldende eller smertefulle opplevelser på. For eksempel kan du føle deg nummen eller løsrevet under en bilulykke eller glemme deler av en traumatisk hendelse. Dissosiasjon kan også være et symptom på visse psykiske lidelser, for eksempel posttraumatisk stresslidelse (PTSD), Borderline personlighetsforstyrrelse (BPD), bipolar lidelse eller dissosiative lidelser.

Dissosiative lidelser er en gruppe psykiske helsetilstander som involverer vedvarende og tilbakevendende episoder av dissosiasjon som svekker en persons funksjon og identitet. De vanligste typene dissosiative lidelser er:

– Dissosiativ amnesi (psykogen amnesi): Dette refererer til tap av hukommelse for personlig informasjon eller hendelser som ikke kan forklares med normal glemsel. Stressende eller traumatiske hendelser utløser det vanligvis.

– Depersonalisering/derealiseringsforstyrrelse: En følelse av å være løsrevet fra sin egen kropp eller sinn (depersonalisering) eller fra sine omgivelser eller virkelighet (derealisering).

- Dissosiativ identitetsforstyrrelse (GJORDE): Tidligere kjent som multippel personlighetsforstyrrelse, dette er en tilstand der en person har to eller flere distinkte identiteter eller personligheter som vekselvis tar kontroll over deres oppførsel og hukommelse.

Dissosiasjon er forskjellig fra sonering ut på flere måter.

• Dissosiasjon utløses vanligvis av ekstremt stress, traumer eller følelsesmessig nød, mens utsoning kan skje i enhver situasjon.

• Mens dissosiasjon innebærer tap av forbindelse med en selv eller virkelighet, innebærer sonering tap av forbindelse med ens oppgave eller miljø.

• Dissosiasjon er vanligvis mer alvorlig og forstyrrende enn å sone ut, og påvirker en persons hukommelse, identitet, persepsjon og mentale funksjon.

• Dissosiasjon er vanligvis en ufrivillig prosess og ukontrollerbar, mens utsoning noen ganger kan være tilsiktet eller kontrollert.

Hvordan identifisere dissosiative lidelser ved ADHD

Dissosiative lidelser er sjeldne, og påvirker omtrent 2% av den amerikanske befolkningen. Imidlertid kan de være mer vanlige hos personer med ADHD, da begge tilstandene deler noen risikofaktorer, som traumer, stress og genetisk disposisjon. I tillegg kan noen typiske symptomer på dissosiative lidelser overlappe med ADHD, for eksempel:

• Vansker med å konsentrere seg
• Hukommelsesproblemer
• Impulsivitet
• Humørsvingninger
• Emosjonell dysregulering
• Lav selvtillit

Noen viktige forskjeller mellom dissosiative lidelser og ADHD kan imidlertid hjelpe deg å skille dem. For eksempel:

• Dissosiative lidelser utløses vanligvis av ekstremt stress eller traumer, mens ADHD er tilstede fra barndommen og påvirker ulike aspekter av livet.

  (Video) Here’s What Keeps You Socially Anxious and How to Stop It

• Dissosiative lidelser innebærer tap av forbindelse med seg selv eller virkeligheten, mens ADHD innebærer tap av forbindelse med ens oppgave eller miljø.

• Dissosiative lidelser påvirker en persons hukommelse, identitet, persepsjon og mental funksjon, mens ADHD påvirker en persons oppmerksomhet, organisering, planlegging og impulskontroll.

Hvis du har ADHD-symptomer og mistenker at du også kan ha en dissosiativ lidelse, er det viktig å søke profesjonell hjelp. En spesialist i mental helse kan hjelpe deg med å diagnostisere tilstanden din og gi passende behandlingsalternativer.

Hvordan takle utsoning og dissosiasjon ved ADHD

Utsoning og dissosiasjon kan både forstyrre din daglige funksjon og velvære. Noen mestringsstrategier kan imidlertid hjelpe deg med å håndtere disse fenomenene og forbedre livskvaliteten din. Her er noen tips:

– For å sone ut: Identifiser triggerne som får deg til å sone ut, for eksempel kjedsomhet, tretthet eller stress. Unngå eller minimer disse triggerne så mye som mulig. Still inn påminnelser eller alarmer for å hjelpe deg med å holde deg på sporet med oppgavene dine. Del opp store eller komplekse oppgaver i mindre eller enklere. Bruk eksterne signaler eller hjelpemidler for å hjelpe deg med å fokusere, for eksempel musikk, notater eller sjekklister. Belønn deg selv for å fullføre oppgavene dine eller holde fokus i en viss periode.

– For dissosiasjon: Identifiser triggerne som får deg til å dissosiere, for eksempel traumatiske hendelser, følelsesmessig nød eller konflikt. Unngå eller minimer disse triggerne så mye som mulig. Øv på jordingsteknikker for å hjelpe deg med å holde deg tilkoblet til øyeblikket, for eksempelpusteøvelser, mindfulness eller sensorisk stimulering. Søk støtte fra pålitelige mennesker som kan hjelpe deg å takle dine følelser og traumatiske opplevelser sammen. Søk profesjonell hjelp hvis dissosiasjonen din er alvorlig, hyppig eller svekker funksjonen din.

Mestringsstrategier for begge inkluderer følgende:

• Ta vare på din fysiske helse ved å få nok søvn, spise godt, trene regelmessig og unngå stoffer som kan forverre symptomene dine, som alkohol,koffeineller narkotika.

• Ta vare på din mentale helse ved å delta i aktiviteter som gjør deg glad, avslappet eller oppfylt, for eksempel hobbyer,meditasjon, eller sosialt samvær.

  (Video) What are Panic Attacks – Why You Get them?

• Søk terapi eller rådgivning hvis du trenger hjelp til å håndtere vanskelige livssituasjoner, som stress, traumer, følelser eller relasjoner.

• Vurder medisiner hvis dine dissosiative symptomer er alvorlige eller forstyrrer ditt daglige liv. Snakk med legen din om fordelene og risikoene ved ulike typermedisiner for ADHDog dissosiative lidelser.

Når skal du søke profesjonell hjelp for soning Out eller dissosiasjon

Utsoning og dissosiasjon er ikke alltid skadelig eller problematisk. Noen ganger, når du mister konsentrasjonen, er det en normal reaksjon på stress eller kjedsomhet som ikke påvirker din funksjon eller velvære. Men hvis du opplever noen av følgende tegn, kan det hende du trenger profesjonell hjelp:

– Du soner ut eller dissosierer så ofte eller så intenst at det forstyrrer arbeidet ditt, skolen, forholdet eller hverdagen din.

– Du soner ut eller dissosierer i situasjoner som krever din fulle oppmerksomhet eller bevissthet, for eksempel når du kjører bil, bruker maskiner eller tar vare på barn.

– Du soner ut eller dissosierer som svar på traumepåminnelser eller følelsesmessig nød som du ikke kan takle på egen hånd.

– Du opplever mer alvorlig dissosiasjon og andre symptomer som hukommelsestap, identitetsforvirring, personlighetsendringer, hallusinasjoner eller vrangforestillinger.

– Du har tanker om å skade deg selv eller andre på grunn av sonering eller dissosiasjon.

Hvis du opplever noen av disse tegnene, ikke nøl med å søke profesjonell hjelp. En spesialist i mental helse kan hjelpe deg med å diagnostisere tilstanden din og gi passende behandlingsalternativer. Behandling for sonering og dissosiasjon kan omfatte psykoterapi, medisinering eller en kombinasjon av begge. Målet med behandlingen er å hjelpe deg med å redusere symptomene dine, forbedre funksjonen din og forbedre ditt velvære.

Konklusjon

Utsoning og dissosiasjon er to forskjellige fenomener som kan påvirke personer med ADHD. Utsoning er en mild form for å miste oppmerksomheten på en oppgave eller et miljø, mens dissosiasjon er en alvorlig form for å miste forbindelsen med seg selv eller virkeligheten. Begge kan utløses av stress eller traumer, men dissosiasjon er mer sannsynlig forbundet med dissosiative lidelser eller andre psykiske helsetilstander.

Utsoning og dissosiasjon kan både forstyrre din daglige funksjon og velvære, men det finnes mestringsstrategier som kan hjelpe deg med å håndtere dem. Hvis du opplever alvorlige eller hyppige episoder med sonering eller dissosiasjon, bør du søke profesjonell hjelp for å diagnostisere tilstanden din og gi deg passende behandlingsalternativer.

Prøv vår topprangerte online terapi BetterHelpi dag og få 15 % rabatt for sunnsinnede besøkende

Bildekilder